Innledning -Einleitung-Introduction




Sagn fra Nordkapp 
Kystkulturen er rik på sagn og fortellinger. Sagn i motsetning til eventyr gir seg ut for å være sanne. De forteller noe som angivelig har hendt, og handlingen er knyttet til bestemte steder, personer eller hendelser. Men sagn er også diktning, fordi de har levd på folkemunne i ualminnelige tider. Den muntlige overleveringen fra generasjon til generasjon gjør at det ofte finnes flere versjoner av samme sagn.
Slik er det også med sagnet om den mektige vikinghøvdingen Tore Hund. Sagnet er av rikshistorisk interesse, da sagnet er omtalt i kongesagaene.  Men sagnet er også av lokal og regional betydning da det omtaler begivenheter som har spilt en rolle i lokalmiljøet. I sagnet blir vi fortalt om vikingene Tore Hund og Karle som dro til Bjarmeland, det nåværende Nordvest-Russland, på handels- og plyndringsferd. Uenighet om delingen av det verdifulle byttet endte i en blodig strid i Gjesvær, et fiskevær nordvest av Nordkapp.
Det finnes også mange sagn om russiske sjøfarere som kom på plyndringstokt til Finnmark på 1200- 1300- tallet. Russerne var også på Magerøya og i det lille fiskeværet Tunes, som ligger vest av Nordkapp. Det mest kjente sagnet er ”Tunesbrødrene og jakten på sølvkveita”. I skriftlige kilder fra 1589 kan man lese om at stedet hadde en liten kirke som var Europas nordligste. Kirkens største rikdom var en kveite av rent sølv som var en gave fra Tunesbrødrene.  Det fortelles at Tunesbrødrene ga sølvkveita til kirken som en takk til Gud som hadde bønnhørt dem en natt de nesten ble tatt av stormen da de var ute og fisket. I sagnet får vi høre den dramatiske historien om russernes plyndring av den verdifulle sølvkveita. Myter og sagn forteller om den status og betydning kveita har hatt for den norske kystbefolkningen, helt fra de eldste tider, og at den ble sett på som en hellig fisk.
Med utgivelsen av disse to sagnene som her blir presentert av elever fra Nordkapp maritime fagskole videregående skole og vår partnerskole i Hamburg, ønsker vi å formidle lokalkunnskap og ta vare på  vår lokale historie, samtidig som vi vil gjøre sagnene tilgjengelig for både barn og voksne. I dette arbeidet har vi lagt vekt på fortellingens betydning for lokalsamfunnet og for enkeltmenneskers identitet og tilhørighet til sitt lokalsamfunn. Med oversettelser til engelsk og tysk vil vi videreformidle lokale historier som kilde til kunnskap for besøkende fra hele verden.

Honningsvåg, april 2013
Nordkapp maritime fagskole og videregående skole
Marit Tjernstad

 
Sagen vom Nordkap
Die Sage ist eine mündlich wiedergegebene, volkstümliche Erzählung, die in allen Kulturen anzutreffen ist. Anders als beim Märchen, liegt ihr eine wirkliche Begebenheit an einem realen Ort zugrunde. Trotz aller Phantastik, die charakteristisch für sie ist, wird sie im Unterschied zum Märchen, für „wahr“ gehalten. Durch die ursprünglich mündliche Weitergabe entstanden viele verschiedene Variationen von derselben Sage. Da die Sage nicht nur der volkstümlichen Unterhaltung diente, sondern auch zusehends historisches Wissen übermittelt, wird sie wichtig für die Bildung regionaler und nationaler Identitäten.
Genauso verhält es sich auch mit der mittelalterlichen Heldensage „Raubzug inBjarmaland“. Die Sage ist in Norwegen sowohl auf regionaler als auch auf nationaler Ebene von historischer Bedeutung. In den Königssagen von Snorri Sturluson wird von den Wikinger-Häuptlingen Tore Hund und Karle berichtet, die im Jahre 1026 auf Raubzug nach Bjarmaland, das im heutigen Nordwest-Russlands liegt, fuhren, und wir erfahren wie der blutige Streit über die wertvolle Beute zwischen den Beiden in dem Fischerdorf Gjesvær, nicht weit vom Nordkap in Nordnorwegen, endete.
Es gibt auch viele Sagen über Russen aus Bjarmeland, die auf Raubzügen in der Finnmark im Zeitraum vom 12.-13.Jahrhundert waren. In ihnen werden auch die Greultaten der Plünderer aus Bjarmaland geschildert. Sie kamen auch auf Raubzug zur Insel Magerøya und zu dem kleinen Fischerdorf Tunes, das westlich vom Nordkap lag. Die bekannteste Sage dieser Region ist die von den Tunesbrüdern und die Jagd auf den Silberheilbutt. In schriftlichen Überlieferungen von 1589 erfährt man, dass das Dorf, die nördlichste Kirche Europas besaß. Der kostbarste Kirchenschatz war ein Heilbutt aus reinem Silber. Es wird berichtet, dass die Tunesbrüder, während eines Sturmes auf See mit ihrem Leben kämpften und sich dabei schworen, wenn sie unbeschadet das Land wieder erreichen sollten, der Kirche von Tunes einen Heilbutt aus reinem Silber zu schenken. Die Sage schildert auf dramatische Weise, wie die Russen immer wieder zu dem Fischerdorf kamen, um den wertvollen Silberheilbutt aus der Kirche zu rauben. Es wird auch überliefert, dass der Heilbutt als heiliger Fisch betrachtet wurde, und dass er zu allen Zeiten einen hohen symbolischen Stellenwert unter der Küstenbevölkerung Norwegens gehabt hat.
Mit der Neuauflage dieser beiden Sagen, die in diesem Heft von Schülern der weiterführenden Schule in Honningsvåg und unserer Partnerschule in Hamburg präsentiert und nacherzählt werden, möchten wir regionalhistorisches Wissen weitergeben. Ferner wollen wir die Sagen für Erwachsene und Kinder leicht zugänglich machen. Mit der Übersetzung ins Deutsche und ins Englische möchten wir einen Teil unserer Geschichte und Identität für Besuchende aus aller Welt zugänglich machen.

Honningsvåg, April 2013
Nordkapp maritime fagskole og videregående skole, Marit Tjernstad



Legends from North Cape

Legends as opposed to fairy tales give the impression of being true. They tell a story about something which has allegedly  happened, and the plot is tied to specific places, people or events. However legends are fiction too, because they have lived through word of mouth for a very long time. The oral delivery from generation to generation makes it common for several versions of a legend to exist.

This is also the case with the legend of the mighty Viking chieftain Tore Hund. The legend is of national historic interest since it is noted in the Snorri’s Kings’ Sagas. It is also of local importance because the events have played a role for the local community. In the legend the story about the Vikings Tore Hund and Karle, who went on a trade and pillaging adventure to Russia, is told. Disagreements about the splitting of the valuable loot resulted in a bloody strife in Gjesvær, a fishing village north west from North Cape.

There are also many legends about Russian seamen who came to plunder the region of Finnmark between the 12th and 13th centuries. The Russians were also on the island of Magerøya and in the small fishing village Tunes, west out from North Cape. The most famous one is about ”the Tunes Brothers and the Hunt for the Silver Halibut”. In literary sources from year 1589 one can read that the place had a tiny church which was Europe’s northernmost at the time. The largest treasure in the church was a halibut made of pure silver which had been a gift from the Tunes Brothers. We are told that the brothers gave the silver halibut to the church as a thanksgiving to God who had heard their prayers one night they were almost killed by stormy weather while they were out fishing. In the legend we hear the dramatic story of the Russian’s pillage of the treasured silver halibut. Through this legend we are informed about the status and meaning that the halibut had for the Norwegian people on the coast, all the way back to ancient times and that it was regarded as a holy fish.

With the publication of these two legends, which are presented here by pupils from the upper-secondary school in Honningsvåg and our partner school in Hamburg, we wish to transmit local knowledge and to care for our local history, while making everything accessible to both adults and children. In this work we have valued the legends’ importance for the local community and individual identity and belonging to a community. With translations into German and English we wish to convey local stories as a source of knowledge to visitors from all over the world.



Honningsvåg, April 2013
Nordkapp maritime fagskole og videregående skole, Marit Tjernstad